Han sier han er en rusavhengig i bedring. Han har vært rusfri i ni måneder, den lengste perioden på et tiår. Han har møtt mange fristelser, men dag for dag har han forvist dem fra tankene sine. Han vil at denne gangen skal være den siste, og han kjemper for å gjøre det slik. Denne gangen vil han at ting skal være annerledes.
De utallige timene han brukte på gatene på jakt etter dosen sin , ranet leiligheter og kranglet med narkolangere om gjelden sin er forbi. Han sier at helvete finnes, og at han har opplevd det.
Han føler seg bedre nå , men han er alltid redd for å havne tilbake til det helvetet. Familiens støtte har vært avgjørende. Han føler seg elsket og ivaretatt av sine kjære. Han begynner å se lyset og sette pris på ting han aldri engang la merke til før. Nå begynner han å se verden med andre øyne.
Han har drømt mange netter om at han tok narkotika med gamle bekjente. Det virker som om underbevisstheten hans desperat lengter etter en dose. Men drømmen i natt var annerledes.
Narkotika var til stede igjen i drømmen hans. Men i denne drømmen skjedde det noe som ikke hadde skjedd i de foregående.
I denne drømmen var angsten og den emosjonelle smerten forårsaket av avhengigheten hans svært til stede. I drømmen avviste han stoffene som ble tilbudt ham og distanserte seg fra dem for å gjenoppdage livet han hadde savnet i så mange år.
Da han våknet... følte han seg litt renere, han følte seg bedre.